Vi er to byfolk som knapt kan skryte på oss landbruksbarndom, men som i all hovedsak har brukt våre liv på bylivets gleder. Interessen for mat og drikke har ført med seg en bevissthet overfor bruken av råvarer, matproduksjon, matlaging og matlagring. Kombinert med store tanker om miljø, bærekraft og mattradisjoner har denne bevisstheten ført oss stadig lenger inn på tanken om at vi trenger mer kunnskap om hvordan det vi spiser henger sammen med hvordan jorda ellers fungerer.
I vår generasjon har mye god matkunnskap veket for ferdigmatens enkle løsninger. Reklamene forteller oss hvor lite tid vi har til å lage ordentlig mat, og tilbyr en mulighet til å kjøpe oss ut av knipa. Mange av oss lærer aldri hvordan vi sår, sanker, slakter, sløyer, speker og sylter. Dermed reduseres vi til forbrukere som biter på markedskreftenes budskap om at mat skal være billig (men ikke gratis), lite tidkrevende, og tilgjengelig til enhver tid. Klart du skal kunne kjøpe fersk asparges i januar, og klart det skal koste lite! Klart det må være litt rumensk hest i lasagnen din, når du vil spise lasagne uten å bruke mer enn steketiden på det! Klart norsk laks må få kraftfor, hvis den skal kunne selges så billig at du kan ha den i pastaen din to ganger i uka!
Vi tror ikke tid er det største problemet når det gjelder mat. Kanskje det til og med er slik at det du investerer i tid, sparer du penger på. Et par dagers blåbærplukking på skauen i august gir deg gratis mosjon og blåbær som du kan fryse ned til smoothies og kaker resten av året – dessuten er tilfredsstillelsen stor hver gang du tar selvplukkede bær ut av fryseren i stedet for å måtte kjøpe de vasne, plastinnpakkede butikkblåbærene.
Denne bloggen er om matglede, kunnskapstørst, nysgjerrighet, nerding og eksperimentering. Forhåpentligvis kan den være til inspirasjon for deg som vil være mer enn en forbruker, og bli bevisst på hva du spiser.
Rodeløkka Rødbetkompani 